Reparatørbransjen sikrer lokale arbeidsplasser og kompetanse samtidig som reparatører bidrar til bedre beredskap, bedre ressursutnyttelse og lavere klimagassutslipp. Derfor skriver og snakker jeg om reparatører og reparatørpolitikk.
Reparasjon handler om alt fra hvordan tingene våre er designet og hvordan de kan repareres, til moms, skatt og ressursutnyttelse. Det er altså et komplekst og tverrfaglig tema, og det tror jeg er en av grunnene til at det er forsket lite og skrevet lite om den profesjonelle reparatørbransjen.
Det fine med å jobbe med et tverrfaglig tema er at jeg hele tida lærer noe nytt. Et intervju med en reparatør blir aldri kjedelig. Ulempen med å jobbe tverrfaglig er at ingen kan være ekspert på så mange områder samtidig. Jeg beveger meg ofte ut i nye problemstillinger, og føler meg av og til på gyngende grunn. Jeg har flere ganger tenkt at det må være enklere å spesialisere seg på for eksempel kommuneloven, og aldri uttale seg om noe annet enn den ene loven.
Tverrfaglighet er ofte nødvendig og byr ofte på vanskeligheter, står det i Store norske leksikon. Dette har jeg lært mye om av Paul Leer-Salvesen [som for øvrig er min svigerfar]. Leer-Salvesen tok doktorgrad på drapsdømte menn, og jobbet med en blanding av juss, kriminologi og psykologi. Han er ikke ekspert på noen av disse fagene, Leer-Salvesen er utdannet teolog. Men hvis vi alle graver oss ned i smale fagfelt, kan samfunnet gå glipp av viktige perspektiver. Jeg benytter anledningen til å anbefale boka «Etter drapet», som Leer-Salvesen ga ut i 1988 og som fortsatt er lesverdig.
Et overraskende viktig verktøy for mitt prosjekt om reparatørbransjen, er nettopp Store norske leksikon. Det brukes mest av studenter og skoleelever som skal sette seg inn i nye fag og begreper, og folk som må løse en krise litt brennkvikt (jeg har hørt et rykte om at artikkelen deres om flekkfjerning er den mest besøkte artikkelen på 16. mai hvert eneste år). I tillegg er Store norske leksikon er et svært viktig redskap for oss som skriver og jobber tverrfaglig.
På Store norske leksikon finnes kvalitetssjekka og oppdatert informasjon i signerte artikler av norske eksperter. Store norske leksikon er dermed en kilde, i motsetning til Wikipedia, som ikke er en kilde, men hvor mange av artiklene er kildebelagt. Så Wikipedia er også nyttig på mange måter. Det skal jeg kanskje komme tilbake til i en annen bloggpost.
Gode artikler fra Store norske kan jeg bruke som en inngang til fagfelt som jeg ikke er ekspert på, men som trengs som en del av argumentasjonen i mitt tverrfaglige reparatørprosjekt. I boka mi «Kan det fikses? Hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn» er tre artikler fra Store norske brukt som kilder:
Hvis du er interessert i historien om hvordan Store Norske Leksikon på nettet gikk fra å være en digital flopp til å bli et superverktøy, så anbefaler jeg foredraget «Ta deg vann over hodet» med Ida Jackson og Ida Aalen: https://vimeo.com/109550691
Hvis du lurer på hva evighetsmaskiner (perpetuum mobile), røykeloven eller promillekjøring har med reparatører å gjøre – så er det bare å få tak i boka «Kan det fikses?». Du finner den på biblioteket, i bokhandelen, eller hos Spartacus forlag på nett:
https://spartacus.no/boker/kan-det-fikses
Reparatørene kommer! 